De unge kommuniserer på mange forskjellige måter. Vi kan kommunisere ved hjelp av kropp og kroppspråk eller vi kan kommunisere via sosiale medier og telefoner. Tatoveringer og piercing er en måte å uttrykke seg selv på, man sender ut signaler til andre mennesker ved hjelp av tatoveringene og piercingene om hvem man er. Uten å kjenne personen kan man skjønne litt mer hvem personen er. De samme personene med tatoveringer og piercinger kan òg kommunisere med hvordan type klær de bruker. Men hvorfor velger personer å uttrykke seg selv på denne måten? Vil de skille seg ut, ut fra mengden og bli lagt merke til? Jeg tror mange selv velger denne måten å uttrykke seg selv på fordi de selv kanskje føler at folk mye tidligere skjønner hvem dem er. Når man uttrykker seg selv på denne måten er det også ganske vanlig at andre folk rundt kan feiltolke personen, få et feil inntrykk, fordi personen tar alle under en kam.
En kommunikasjons måte de fleste ungdommer bruker mye er kommunikasjon via sosiale medier. Vi har hele tiden pc-skjermen foran oss med mest sannsynlig Facebook, kanskje Skype oppe. Her snakker venner sammen, oppdaterer hverandre med statuser (dette er mindre vanlig nå) og bilder eller ha videosamtaler. Smarttelefoner med Internett-tilgang hele tiden og med penger på kortet, gjør det oss tilgjengelige 24/7. Alle kan få kontakt med oss hele tiden. Dette gjør at vi nesten ikke får noe ''privatliv''. Mange ungdommer føler seg nakne og borte fra samfunnet hvis de ikke har dekning på telefonen, ikke har strøm eller hvis de har glemt telefonen et sted. Det er viktig for mange at de er tilgjengelige og kan snakke med venner og bekjente store deler av tiden.
//privat,
flicker.com
Men hvorfor føler vi at vi må det? Er det fordi vi er oppvokst med å være tilgjengelige hele tiden?
